Hopp til innholdet

Forkjølelse

Når vi blir forkjølet, er årsaken nesten alltid at de øvre luftveiene er blitt invadert av et forkjølelsesvirus. Immunforsvaret tar seg ofte av viruset før vi rekker legge merke til det, men noen ganger klarer det å få festet seg og gir symptomer som nysing, rennende nese og tretthet. Det er først og fremst nesen som påvirkes av en forkjølelse, men det er også vanlig at halsen, svelget og bihulene blir påvirket. 

Voksne er i gjennomsnitt forkjølet en til to ganger i året og barn betydelig oftere enn det. Dette skyldes blant annet at forkjølelsesvirus lett smitter både gjennom luften og direktekontakt, og dels fordi det er over 600 forkjølelsesvirus som immunsystemet må ha oversikt over. Rhinovirus, som finnes i over 100 forskjellige varianter, er det vanligste forkjølelseviruset. 

De fleste forkjølelser er milde og forsvinner av seg selv etter en til to uker. Hvis du har en forkjølelse som ikke går over, kan det være at en type virus har overtatt for en annen, og at du faktisk har hatt to forkjølelser i rekkefølge. Det er ingenting i seg selv å bekymre seg for. Men hvis du har en langvarig forkjølelse i kombinasjon med symptomer fra ørene, halsen, luftveiene eller bihulene, kan dette tyde på at du har fått følgesykdom og trenger å kontakte helsepersonell. Det gjelder også hvis du har hatt en langvarig forkjølelse med feber som har vart i mer enn fire dager eller kommer tilbake etter at du har vært feberfri en stund. 

Table of Contents

Inkubasjonstid

Inkubasjonsperioden for forkjølelse er kort og symptomene vises vanligvis etter en til to dager etter at du har kommet i kontakt med viruset. Det er først og fremst nesen som påvirkes av en forkjølelse, men det er også vanlig at halsen, svelget og bihulene blir påvirket. Symptomene varierer fra person til person, men er vanligvis mest intenst den første fasen av forkjølelsen for deretter å reduseres gradvis. En mild forkjølelse kan forsvinne i løpet av noen dager, men noen ganger kan symptomene vare så lenge som to eller tre uker. 

Når smitter forkjølelse? 

Forkjølelse er mest smittsomt de første dagene etter at kroppen har blitt smittet og kan til og med smitte dagen før symptomene bryter ut. En av årsakene til at forkjølelsesvirus sprer seg så lett er at de smitter før du vet at du er syk. Forkjølelse smitter også lettere om vinteren. Men at man blir forkjølet av å være kald er en myte. Det faktum at forkjølelse er vanligere i vintermånedene skyldes at vi tilbringer mer tid innendørs og bor tettere på hverandre når det er kaldt ute. 

Komplikasjoner fra forkjølelsesvirus 

Øvre luftveisinfeksjoner er vanligvis milde og passerer innen en uke eller to, men både forkjølelse og influensa kan noen ganger føre til alvorlige følgesykdommer, som i verste fall kan være livstruende. Influensa er en av de vanligste dødsårsakene i Norge, men dødeligheten er vanskelig å måle fordi de fleste dør på grunn av komplikasjoner som følge av influensaen og ikke selve influensaviruset. Bakteriell lungebetennelse er en følgesykdom som i alvorlige tilfeller kan føre til døden, men også hjerteinfarkt og hjertesvikt er vanlig. Mennesker over 65 år, kronisk syke og de som av andre grunner har sterkt nedsatt immunforsvar, har større risiko enn andre å rammes av livstruende komplikasjoner ved en luftveisinfeksjon. 

Forskjellen mellom forkjølelse og influensa 

Forkjølelse og influensa skyldes helt forskjellige virusgrupper, men begge kan gi lignende symptomer ved begynnelsen av sykdomsforløpet – tretthet, rennende nese, hoste og vondt i halsen. Forkjølelse er generelt ganske milde infeksjoner som ikke krever sykefravær, mens influensa gir mer alvorlige symptomer som oppstår plutselig og varer lenger enn ved forkjølelse. Typiske symptomer på influensa er plutselige muskelsmerter, tap av appetitt, ekstrem tretthet og feber på 39-40 grader. Feberen kan vare i tre til fem dager, og det er ikke uvanlig å være sengeliggende i en til to uker ved influensa. En forkjølelse kan også forårsake feber, men i de fleste tilfeller handler det om relativt lave temperaturer og dette gjelder særlig hos barn. 

Hvem rammes av forkjølelse og influensa? 

Forkjølelse er en av våre mest vanlige smittsomme sykdommer, og det rammer alle, både eldre og yngre. Voksne får forkjølelse i gjennomsnitt to til tre ganger i året, mens barn kan få så mange som seks til ti forkjølelser i året, da de ikke har et fullt utviklet immunsystem. 

I tillegg bryter influensaepidemiene ut hver vinter og rammer 5-15 prosent av alle voksne og 20-30 prosent av alle barn. Dette betyr at opptil tre millioner voksne og en og en halv million barn i Skandinavia får influensa hvert år. Forkjølelse er også vanligst i vintermånedene, når vi bruker mer tid innendørs, hvor virus blir lettere spredt. Barnehager, skoler og andre miljøer hvor folk beveger seg nær hverandre, er typiske smittsomme områder for disse virusene som forårsaker forkjølelse og influensa.

Forkjølelse er en av våre mest vanlige smittsomme sykdommer, og det rammer alle, både eldre og yngre. Voksne får forkjølelse i gjennomsnitt to til tre ganger i året, mens barn kan få så mange som seks til ti forkjølelser i året, da de ikke har et fullt utviklet immunsystem. 

I tillegg bryter influensaepidemiene ut hver vinter og rammer 5-15 prosent av alle voksne og 20-30 prosent av alle barn. Dette betyr at opptil tre millioner voksne og en og en halv million barn i Skandinavia får influensa hvert år. Forkjølelse er også vanligst i vintermånedene, når vi bruker mer tid innendørs, hvor virus blir lettere spredt. Barnehager, skoler og andre miljøer hvor folk beveger seg nær hverandre, er typiske smittsomme områder for disse virusene som forårsaker forkjølelse og influensa. 

Slik kjenner du igjen symptomene på forkjølelse 

Føler du deg mer sliten enn vanlig, og ikke helt i form? Da kan det hende at forkjølelse er i ferd med å bryte ut. En generell følelse av sykdom i kroppen er ofte det første symptomet som fremkommer ved en forkjølelse, og det blir vanligvis etterfulgt av flere tegn på infeksjon. Rennende nese, tett nese, hoste, vondt i halsen og mild feber er klassiske symptomer på forkjølelse. 

Noen ganger skjer det at forkjølelse forveksles med influensa, siden begge er virusinfeksjoner som gir betennelse i luftveiene med lignende symptomer, men det er noen forskjeller. Den ene er at symptomer på forkjølelse er mildere, og de kommer vanligvis mer smygende, mens influensa vanligvis rammer raskt med vondt i kroppen og høy feber. Influensa varer også lenger enn forkjølelse. 

viruseptin

Symptomer 

Vanlige symptomer ved forkjølelse:

  • Nysing
  • Rennende nese 
  • Tett nese 
  • Tørrhoste og slimhoste  
  • Sår hals 
  • Heshet
  • Hodepine 
  • Smerter i kroppen 
  • Trykk over bihulene 
  • Mild feber (mer vanlig hos barn) 
  • Manglende appetitt 

Tett og rennende nese 

Når du blir forkjølet, angripes slimhinnene i de øvre luftveiene av virus. Dette fører som regel til økende slimproduksjon og rennende nese, som er kroppens måte å kvitte seg med viruset på. Parallelt med rennende nese blir innsiden av nesen betent og svulmer opp. Det kan gjøre det vanskeligere å puste, spesielt om natten når kroppens liggende posisjon får blod til å samle seg i nesen. Ved begynnelsen av infeksjonen er nesesekretet vanligvis nesten gjennomsiktig og tynt som vann, for deretter å bli tykkere og få en gul eller grønnaktig fargetone. Det er helt normalt og betyr ikke at du har blitt rammet av komplikasjoner eller bakteriell infeksjon. Men hvis den rennende nesen ikke går over innen ti dager, og du også føler press eller smerte i kinnene, pannen, overkjeven eller rundt øynene, kan det hende at forkjølelsen har endret seg til bihulebetennelse. 

Hosta, heshet og vondt i halsen 

Hoste er kroppens måte å kvitte seg med slim og partikler i luftveiene for å beskytte lungene. I en forkjølelse er det vanlig at slimhinnene i luftveiene blir irritert, noe som igjen kan føre til tørrhoste. Etter noen dager kan det begynne å danne seg mer slim i luftveiene, og deretter kan symptomene gå over til slimhoste. Da kan det være at man hoster opp gult eller grønnaktig slim. Selv stemmebåndene kan bli irritert og betent under en forkjølelse, noe som kan føre til heshet. 

Feber og smerter i kroppen 

Feber er et tegn på at immunforsvaret gjør jobben sin og bekjemper virus eller bakterier som sirkulerer i kroppen. Det er derfor verken farlig eller unormalt å få feber. Feber ved forkjølelse er mer vanlig hos barn enn hos voksne, men det finnes unntak. Stigende feber oppdages ved at man føler seg litt frossen og øm i kroppen. Når feberen faller igjen, kan det i stedet føre til svette. Kroppstemperaturer over 38 Celsius regnes vanligvis som feber hos voksne. 

Lungebetennelse og andre følgesykdommer 

Hvis dine forkjølelsessymptomer forverres eller du får nye symptomer som feber, når du egentlig burde føle deg bedre, bør du kontakte en lege. Dette kan tyde på at du har hatt følgesykdom som kan kreve behandling med antibiotika og i noen tilfeller sykehusbehandling. Hos eldre kan influensa noen ganger komme smygende som en mild infeksjon, så hvis du er over 65 eller tilhører en risikogruppe, må du være ekstra oppmerksom på symptomene dine. 

Lungebetennelse 

En forkjølelse som forverres etter fire til fem dager og gir feber i kombinasjon med mer alvorlige symptomer i luftveiene, kan ha gått over til lungebetennelse. Puste tungt, brystsmerter ved dype pust og langvarig hoste med misfarget slim er noen vanlige symptomer på lungebetennelse. Det kan også skje at du får kulderystelser, hodepine og større tretthet enn normalt. Unge børn kan oppleve andre symptomer enn voksne, for eksempel hvesenhet eller pipende pusting, svak, støtende hoste, fordøyelsesbesvær, oppkast og magesmerter. 

Lungebetennelse er en betennelse i lungene som rammer rundt en prosent av Sveriges voksne befolkning hvert år. Vanligvis er det bakterier som pneumokokker som forårsaker lungebetennelse, spesielt hos små barn og voksne over 50 år, men det kan også være virus som RS-virus eller influensavirus som er årsaken. Noen ganger kan en forkjølelse eller influensa gå over til å bli lungebetennelse. Dette skyldes at forkjøelses eller influensaviruset har skadet slimhinnen i luftveiene slik at den ikke klarer å stå imot ett bakteriell angrep. 

Bakteriell lungebetennelse behandles vanligvis med antibiotika og går som regel over innen en måned, men for infeksjoner forårsaket av virus finnes det for tiden ingen effektiv behandling. For enkelte risikogrupper, for eksempel personer med kroniske sykdommer eller midlertidig nedsatt immunforsvar, kan en lungebetennelse i verste fall være livstruende. Hvis du tilhører en risikogruppe, har du mulighet til å vaksinere deg mot pneumokokker for å redusere risikoen for å bli smittet. 

Halsbetennelse 

En forkjølelse som forverres i kombinasjon med vondt i halsen og problemer med å svelge kan bety at du har fått betente mandler. Høy feber, hodepine og hovne og ømme lymfekjertler er andre vanlige symptomer på betente mandler. 

Halsbetennelse er en infeksjon av mandlene som vanligvis skyldes en streptokokkbakterie, men kan også være forårsaket av virus. Sykdommen er spesielt vanlig hos barn og ungdom og kan spre seg raskt blant barnegrupper i barnehage og på skolen. Halsbetennelse kan gå over av seg selv, men kan behandles med antibiotika hvis det er bakterier som er årsaken og dersom du har alvorlige problemer. 

Bihulebetennelse 

Noen ganger kan forkjølelsesvirus spre seg fra neseslimhinnen til slimhinnene i bihulene, der de kan skape en bihulebetennelse. Dette fremkommer som regel ved at du får smerter i kinnene eller pannen, snørr som renner bakover, redusert luktsans eller at man kjenner trykk mot tennene i overkjeven. Ofte er symptomene verre på den ene siden. 

Bihulebetennelse kan lindres ved neseskylling og avsvellende nesespray og forsvinner som regel av seg selv. Men mer alvorligere tilfeller kan kreve behandling med nasalsteroider eller antibiotika. Det er vanligvis voksne og eldre barn som rammes av bihulebetennelse, da bihulene ikke er fullt utviklet hos små barn. 

Ørebetennelse 

Når du er forkjølet blir det lettere for bakterier å bli festet til slimhinnene i nesen og øret, noe som igjen kan føre til infeksjon i mellomøret. Ved ørebetennelse blir det dannet slimete væske bak trommehinnen, som også blir rød og svulmer opp. Noen ganger blir trykket på trommehinnen så høy at den brister og væsken renner ut, noe som gjør svært vondt. 

Ørebetennelse er en vanlig komplikasjon i forkjølelse hos barn, men er relativt sjelden hos voksne. Infeksjonen kan forårsake vedvarende smerte i ørene, som ofte begynner om kvelden eller natten. Andre symptomer er feber og nedsatt hørsel, eller det føles som om øret er dekket til. Ofte går symptomene av seg selv etter noen dager, men enkelte ganger er det behov for antibiotika behandling. Barn og voksne som lider av tilbakevendende øreinfeksjoner kan ha et lite plastrør implantert i øret. Røret forårsaker att mindre væske samles bak trommehinnen og trykket blir lavere, samt at risikoen for betennelse reduseres. 

Grupper med økt risiko for følgesykdommer 

  • Personer over 65 år 
  • Gravide
  • Overvektige 
  • Diabetikere 
  • Personer med kardiovaskulær sykdom 
  • Personer med kroniske lungesykdommer, som KOL eller alvorlig astma 
  • Personer med kronisk lever- og nyresvikt 
  • Personer som har kraftigt nedsatt immunforsvar, f. Eks på grunn av behandling med legemidler 

Forkjølelse hos babyer og barn 

I løpet av de første leveårene til babyer og barn er de ofte forkjølet. Babyer og barn opp til 2 år blir vanligvis ikke immune mot det viruset de er infisert med. Eldre barn blir derimot ofte immune mot viruset, og det er viktig for utviklingen av immunsystemet deres. Hver gang et barn får en infeksjon, blir det dannet antistoffer som gir dem litt immunitet mot fremtidige infeksjoner. Fra og med ti årsalder vil barn ikke bli forkjølet oftere enn voksne.

Symptomer 

Barn og babyer har vanligvis de samme symptomene som voksne når de er forkjølet – hoste, vondt i halsen, rennende nese, nysing og tett nese – men får oftere verre symptomer og til og med feber. En annen forskjell er at en forkjølelse hos spedbarn og småbarn ofte fører til falsk krupp- eller ørebetennelse. På samme måte som hos voksne går forkjølelse og influensa hos barn vanligvis over av seg selv, men det finnes måter å lindre symptomene og forkorte sykdomsperioden: 

  • Sørg for at barnet hviler så mye som mulig. Hvis barnet har feber, bør det være hjemme fra barnehagen eller skolen 
  • Gi barnet mye å drikke 
  • Rengjør nesen med saltvann for å lindre tett nese 
  • Bruk en forkjølelsesspray for å hemme veksten av virus i neseslimhinnen og fremskynde helbredelsen av infeksjonen. Det finnes spray som er godkjent for barn fra allerde ett års alder 
  • Hvis barnet ditt har høy feber, kan du gi reseptfrie tabletter som inneholder paracetamol, men ikke gi febernedsettende legemidler unødvendig fordi feber er en del av kroppens naturlige forsvar mot infeksjoner 

Det er ingen grunn til å behandle forkjølelse og influensa hos babyer og barn med antibiotika, da disse infeksjonene nesten alltid skyldes virus og ikke bakterier. Men hvis barnet ditt har svært høy feber, smerte i ørene, pustevansker eller plutselig blir verre, bør du kontakte helsestasjon eller fastlegen da dette kan indikere komplikasjoner som krever legehjelp. 

Bli kvitt forkjølelsen 

Forkjølelse og influensa er forårsaket av svært smittsomme  virus som invaderer kroppen. Det finnes idag ingen effektiv behandling mot forkjølelse og vanligvis går infeksjoner i øvre luftveier over av seg selv i løpet av ett par uker. Men om du vil bli raskere kvitt forkjølelsen kan du bruke ett eller flere produkter som lindrer symptomene, hindrer formering av viruset, forkorter sykdomsperioden og reduserer risikoen for å bli smittet igjen. 

Bekjempelse av forkjølelse og influensalignende symptomer er spesielt viktig hvis du tilhører en  risikogruppe med nedsatt immunforsvar, fordi forkjølelsen kan føre til alvorlige følgesykdommer som i verste fall kan bli livstruende. Hvis du er over 65 år, er diabetiker, overvektig eller har kronisk hjerte- eller lungesykdom, bør du begynne behandling så snart du ser de første symptomene som hoste, vondt i halsen, rennende- og tett nese og generelle plager. Behandlingen er mest effektiv i begynnelsen av sykdomsforløpet. 

Tips for å lindre og bli kvitt forkjølelsen raskt 

Forebygging mot infeksjon er selvsagt det aller beste forsvaret mot forkjølelse og influensa, men hvis du allerede har blitt syk, finnes det både vitaminer, urter, naturmedisiner, reseptfrie legemidler og medisinsk utstyr som kan hjelpe deg å bli kvitt forkjølelsen raskt. 

Generelle råd 

  • Drikk rikelig med væske. 
  • Sov med hodet høyt for å dempe hevelsen i neseslimhinnen. 
  • Ta det rolig og hvile så mye som mulig. I en lett forkjølelse kan du vanligvis fortsatt gå på jobb, men hvis du har feber, bør du være hjemme. 

Nesespray og munnspray 

  • Avsvellende nesespray kan lindre hvis du er tett i nesen, men bør ikke brukes i mer enn 7-10 dager. Langvarig bruk kan føre til varig tett nese som ikke går over.  
  • Forebyggende nesespray kan lindre symptomer som nesetetthet, rennende nese, hoste og vondt i halsen. I motsetning til vanlige avsvellende nesesprayer, kan de også bekjempe forkjølelse ved å omkapsle virusene i nesens slimhimme. Dette  Dette hindrer deretter virus  å formere og spre seg videre. Noe som igjen vil hjelpe deg bli kvitt forkjølelsen raskere.  
  • Forebyggende munnspray har en lignende effekt som den tilsvarende nesesprayen, men virker hovedsakelig i munn- og halsslimhinner i stedet for i nesen  
förkylningg

Legemiddel

  • Hostedempende medisin  kan lindre tørrhoste hos voksne og er tilgjengelig uten resept på apotek.  
  • Slimløsende medisin  er tilgjengelig for både voksne og barn, og kan hjelpe til hvis du har slim i bryst og hals som fører til slimhoste. 
  • Halstabletter/sugepastiller  er tilgjengelig uten resept og kan lindre sår hals og hemme  halsinfeksjoner  
  • Smertestillende- og febernedsettende legemidler som inneholder paracetamol, ibuprofen eller acetylsalisylsyre kan brukes om nødvendig for å lindre hodepine, muskelsmerter og feber. De kan også tas mot feber, men skal ikke brukes unødvendig, fordi feber er kroppens naturlige måte å forsvare mot infeksjon. 
  • Influensa medisiner er reseptbelagte og kan brukes mot infeksjoner som krever sykehusbehandling eller for personer som har høy risiko for å lide av komplikasjoner. Behandlingen er effektiv mot influensa A og B, og må startes innen 48 timer etter at sykdommen har brutt ut.  

Hvis dine forkjølelse symptomer ikke går over, men derimot forverres selv om du har behandlet med reseptfrie legemidler, bør du kontakte lege. Antibiotika hjelper ikke mot influensa eller forkjølelse, da disse er forårsaket av virus, men kan være nødvendig hvis du har lidd av en bakteriell følgesykdom. 

Tips i forkjølelsessesongen: Slik kan du bekjempe forkjølelse og influensa 

Å få virusinfeksjon i øvre luftveier av og til er ganske normalt, men aldri spesielt morsomt. I tillegg, hvis du har uflaks, kan forkjølelse eller influensa slå til på verst tenkelige tidspunkt, for eksempel før en viktig reise eller operasjon. Heldigvis finnes det flere enkle triks som både kan redusere risikoen for å bli smittet og lindre symptomene når forkjølelsen eller influensaen er et faktum. 

Tips for å unngå forkjølelse / influensa 

  • Vask hendene med såpe ofte og lenge. Grundig håndvask er spesielt viktig før du spiser, etter at du har vært på toalettet, etter at du har pusset nesen eller vært på steder der virus gjerne sprer seg, som for eksempel i barnehage eller på bussen. 
  • Prøv å ikke ta på deg selv i ansiktet med uvaskede fingre, spesielt i øynene eller i nesen. 
  • Unngå å møte, eller i det minste ha nærkontakt med folk du kjenner som er syke. Pass på at du får nok søvn om natten. Studier har vist at de som sover mindre enn syv timer per natt, er tre ganger mer sannsynlig for å være forkjølet enn de som sover mer enn åtte timer.  
  • Spis variert og ta om nødvendig kosttilskudd. Frukt og grønnsaker inneholder mye vitamin C og antioksidanter som styrker immunforsvaret og holder slimhinnene friske; fet fisk og berikede meieriprodukter inneholder vitamin D, noe som er svært viktig for reguleringen av immunsystemet. Noen risikogrupper kan også trenge tilskudd av vitamin D i de mørke vintermånedene. 
  • Tren regelmessig. Trening i moderate doser styrker immunforsvaret og motvirker mental stress, en av de medvirkende årsakene til forkjølelse. 
  • Slutte å røyke. Røyking kan skade slimhinner og flimmerhårene som beskytter lungene mot virus og bakterier, og kan også svekke immunforsvaret. 
  • Prøv en munn- eller nesespray mot forkjølelse og influensalignende symptomer. Produkter som kan hindre virus fra å feste seg til slimhinnene og dermed forebygge forkjølelsen, kan kjøpes på nærmeste apotek. 
  • Vaksiner deg selv mot sesonginfluensa, spesielt hvis du er en risikogruppe. For ekstra beskyttelse kombiner gjerne en vaksinasjon med en nesespray som kan brukes støttende til behandling og forebygging av forkjølelses-/influensalignende sykdommer forårsaket av virus. 

Unngå at infeksjonen sprer seg videre 

Om du føler du deg mer sliten enn vanlig og begynner å få hoste, rennende/tett nese eller vondt i halsen, er risikoen høy at du allerede har fått en infeksjon. Da er det viktig å fokusere på å behandle forkjølelsen og hindre at den sprer seg videre. Forkjølelsesvirus sprer seg raskt og enkelt, spesielt i de første dagene, men med sunn fornuft og god hygiene er det mulig å redusere risikoen for å gjøre andre syke. 

Tips som kan forhindre spredning av forkjølelse/influensa 

  • Vask hendene ofte og i lang tid, minst 20 sekunder. Hvis du ikke har tilgang til vann, er det smart å bruke hånddesinfeksjon. 
  • Host og nys i armhulen i stedet for i hånden. 
  • Unngå nærkontakt og ta andre i hånden. Virus smitter oftest gjennom direkte kontakt eller ved at partiklene blir spredt i luften på nært hold. 
  • Bruk engangshåndklær og papirtørklær. 
This site is registered on wpml.org as a development site. Switch to a production site key to remove this banner.