Kolesterol

Kolesterol er et lipid (et fettstoff) og kan beskrives som et voksaktig stoff i blodårene. Kolesterol har en viktig oppgave i å produsere vitamin D, hormoner og gallesyre for fordøyelsen. Et overskudd kan derimot øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er mulig å senke kolesterolet ved hjelp av reseptbelagte medisiner, men det finnes også reseptfrie alternativer for å senke kolesterolet. Det er viteskapelig dokumenter at Betavivo havrehjerter er et alternativ som senker kolesterolet, naturlig og uten bivirkninger! Nedenfor kan du lese mer om forskjellen mellom HDL- og LDL-kolesterol, kolesterol og kosthold, risiko for kolesterol og mer!

En stor del av kolesterolet produseres i leveren, men vi får også kolesterol fra animalsk mat som rødt kjøtt, egg og smør. Kolesterol har en viktig oppgave i å produsere vitamin D, hormoner og gallesyre for fordøyelsen. Et overskudd kan derimot øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Kolesterol er ikke vannløselig og kan derfor ikke transporteres i blodårene alene. Å komme seg rundt krever transportkapsler som får kolesterolet fra leveren inn i blodet, disse kalles lipoproteiner. De to vanligste lipoproteinene som transporterer kolesterol er HDL (high density lipoprotein) og LDL (low density lipoprotein), også kalt bra og dårlig kolesterol.

Andre lipider

I tillegg til kolesterol finnes det også en annen type lipid (blodfett) kalt triglyserider. I motsetning til kolesterol kommer triglyserider bare fra maten vi spiser, og produseres altså ikke i kroppen. Hvis du har for mye sirkulerende triglyserider i blodet ditt, kan risikoen for hjertesykdom øke.

Medvirkende faktorer til høye nivåer av triglyserider er fremfor alt en usunn livsstil, overvekt og i noen tilfeller diabetes.

HDL og LDL kolesterol

Alt kolesterol er ikke dårlig for kroppen, faktisk kan overdrevent lavt kolesterolnivå øke risikoen for hjerte- og karsykdom.

Det er viktig å forstå forskjellen mellom de ulike typene kolesterol, fordi det dårlige LDL-kolesterolet er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom mens HDL-kolesterol spiller en annen rolle for kroppen.

LDL-kolesterol (det dårlige kolesterolet)

Når vi snakker om forhøyede kolesterolnivåer, snakker vi egentlig om LDL-kolesterol som er det skadelige kolesterolet. LDL-kolesterol er skadelig for kroppen fordi det fester seg og danner opphopninger/belegg på veggene i blodårene. Dette fører til fortetninger som over tid kan føre til hjertesykdommer som hjerteinfarkt eller hjerneslag.

HDL-kolesterol (det gode kolesterolet)

HDL-kolesterol er bra fordi det transporterer LDL-kolesterol tilbake til leveren. Leveren kan forklares som kroppens sentralstasjonen for kolesterol. Der brukes overflødig kolesterol til å produsere gallesyre, som deretter transporteres til tarmen for å fordøye maten.

Høyt kolesterol

Lær mer om hvilke kolesterolnivåer som vurderes som høye og hva som er årsaken.

Ifølge Svenska Läkemedelsverkets retningslinjer er kolesterolnivået høyt når det ligger over 5 mmol/l. Høyt kolesterol gir ingen symptom, men øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt.

Hva forårsaker høyt kolesterol?

Livsstil er hovedårsaken til høyt kolesterol, inkludert:

Usunn mat: Et høyt inntak av mettet fett kan gi høyere kolesterolnivåer, det samme kan for lite fiber, frukt og grønnsaker
Stillesitting: Mangel på mosjon og trening, en stillesittende livsstil, kan øke det dårlige LDL-kolesterolet. Fysisk aktivitet øker derimot evnen til å konvertere fettstoff og senker blodets kolesterolverdi
Fedme: Overvekt øker risikoen for høye nivåer av triglyserider og det dårlige LDL-kolesterolet, samtidig som det bidrar til lave verdier av det gode HDL-kolesterolet
Alkohol: Regelmessig inntak av store mengder alkohol øker kolesterolet og triglyseridmengden
Røyking: Kjemikalier i sigaretter hemmer transport av det gode HDL-kolesterolet til leveren, og det fører igjen til innsnevring av arteriene

Høyt kolesterol kan også være et resultat av underliggende og genetiske faktorer.

Risiko tilknyttet høyt kolesterol

Høyt kolesterol er ikke en sykdom, men en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom.
Nedenfor ser du noen av de vanligste hjerte- og karsykdommene knyttet til høyt kolesterol.

Arterosklerose (åreforkalkning)

Høyt kolesterolnivå i blodet innsnevrer blodårene og tilstanden kalles arterosklerose. Fettansamlinger i blodårene begrenser blodstrømmen til kroppen og til alle vitale organ. Deler av fettansamlingene kan løsne, noe osm kan føre til blodpropp. Hvis aterosklerose ikke blir behandlet, øker risikoen for andre hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Angina og hjerteinfarkt

Koronararteriene (kransårene) forsyner hjertet med oksygen. Når det dannes innsnevringer som begrenser blodstrømmen, kan det oppstå brystsmerter. Dette kalles angina, og utløses ofte av overanstrengelse og stress. Et typisk anginaanfall varer som regel ikke lenger enn 10 minutter. Hvis en blodpropp dannes og blokkerer lufttilførselen til hjertet, kan det føre til hjerteinfarkt. Symptomene for hjerteinfarkt er som oftest mer langvarige, over 20 minutter. Hvis du opplever brystsmerter bør du oppsøke legehjelp, da en slik tilstand kan være livstruende og krever akuttbehandling.

Hjerneslag

Et hjerneslag oppstår når blodstrømmen til deler av hjernen avskjæres. Hjerneceller dør og situasjonen kan føre til permanent skade, funksjonshemning eller død. Tilstanden krever akutt legehjelp.

Forbigående iskemisk anfall (TIA)

Dersom blodtilførselen avbrytes midlertidig forårsaker det oksygenmangel i deler av hjernen. Dette kalles forbigående iskemisk angrep (TIA), som er en form for hjerneslag. Symptomene er de samme som for et vanlig hjerneslag, som tale- og synsforstyrrelser eller nummenhet og svakhet i armer, bein og ansikt. I motsetning til for et vanlig hjerneslag er symptomene her forbigående og varer bare i noen minutter eller opptil noen timer. Symptomene bør ha gått helt tilbake innen maks 24 timer. En TIA bør tas på alvor og kan sees som et advarsel om at du står i fare for å få hjerneslag.

Lungemboli

En blokkering i lungenes blodårer går under det medisinske begrepet lungeemboli. Vanligvis oppstår lungeemboli av at en blodpropp i beinet (kjent som dyp venetrombose, DVT) løsner og følger med blodet og blir sittende fast i lungene. Tegn på tilstanden er vanligvis åndenød/kortpustethet, hoste og brystsmerter. Hvis du opplever disse symptomene skal du oppsøke lege.

Hvordan kan jeg redusere kolesterolet?

Endringer i livsstil kan bidra til en reduksjon av kolesterol på en naturlig måte.

Ofte forbinder man slike endringer med en masse oppofrelser etter å ha levd et «godt liv». Hvis du tenker på denne måten er det en fare for at endringer vil bli kortsiktige prosjekter, der du når ett bestemt mål og deretter går tilbake til livet du levde før. I stedet for å se på endringene som kortsiktige løsninger, kan du se på dem som gradvise endringer på veien mot en ny og bærekraftig livsstil. Nedenfor finner du informasjon og tips om hvordan du endrer dine vaner til det bedre.

Hjertevennlig mat og moderat bruk av alkohol

Endringer i kostholdet kan bidra til bedre hjertehelse og senket kolesterol. Et første skritt er å redusere inntaket av mettet fett og i stedet øke mengden umettet fett. I praksis kan det bety å spise mindre kjøtt, smør og meieriprodukter med høyt fettinnhold. I stedet kan du prøve å spise mer fet fisk som laks og makrell, og vegetabilske oljer og fett (unntatt kokosfett).

En annen måte å senke kolesterolet på er ved å spise mer fullkornsbrød, grønnsaker og frukt. I havre er det betaglukan, som bidrar til å senke det dårlige LDL-kolesterolet i blodet. For å få den kolesterolsenkende effekten er det nødvendig med et daglig inntak på 3 g betaglukan, som du får gjennom å spise en porsjon Betavivo havrehjerter (23 g).

Ønsker du en sunnere livsstil rådes du som regel til å redusere alkoholinntaket. Hvis du er overvektig eller vet at du har et høyt kolesterolnivå, er det svært viktig med et moderat alkoholforbruk.

Trening og vekttap

Moderat fysisk aktivitet kan bidra til å øke det gode HDL-kolesterolet i blodet. Trening kan også bidra til vekttap. Hvis det er vanskelig å få til skikkelige treningsøkter, er det likevel mulig å gjøre små endringer i rutinene i hverdagen for å komme i gang.

Ta trappen i stedet for heisen
Gjør noen situps mens du ser på TV
Gå av på et stopp tidligere enn du har planlagt
Ta en gåtur i lunsjpausen

Slutte å røyke

Hvis du røyker, slutt. Røykeslutt kan ha en positiv effekt på det gode HDL-kolesterolet og bidrar også til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Studier viser at ett år etter røykeslutt er faren for å få hjerte- og karsykdommer redusert med 50 %. Etter femten år er faren for å få hjerte- og karsykdommer den samme som for personer som aldri har røyka.

Kolesterol og kosthold

Endringer i kostholdet ditt kan bidra til en senkning av kolesterolnivået og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Det å forstå hva du skal unngå og hva du skal legge til i matvanene er første skritt hvis du skal senke kolesterolet på en naturlig måte. Det handler om å være smart og ikke gå i feller på grunn av for lite kunnskap. Mye grønnsaker og frukt bør alltid være er del av kostholdet. Raske karbohydrater fører ikke nødvendigvis til høyere kolesterol, men på grunn av det hurtige opptaket i magen blir du raskt sulten igjen og dette fører til at du spiser mer.

Disse matvarene bidrar til å senke kolesterolet

Fiber

Alle mennesker, med eller uten høyt kolesterol, bør spise fiberrik mat. Havre og bygg inneholder den spesielle fiberen betaglukan, som naturlig senker kolesterolet. Betaglukan danner en gele i tarmen som binder gallesyren og tar den med seg ut av kroppen på en naturlig måte. Leveren må da produsere mer gallesyre og bruker det øverflødige LDL-kolesterolet i blodet til prosessen. Resultatet er en reduksjon av LDL-kolesterol og totalkolesterol i blodet. Skal du senke kolesterolet ved hjelp av betaglukan må du innta minst 3 g per dag, noe som kan være vanskelig å få til gjennom vanlig kosthold. Som eksempel må du innta minst 3 store porsjoner havregryn for å komme opp i denne mengden. Betavivo havrehjerter er patentert og er utviklet på en spesiell måte for å sikre at hver porsjon inneholder 3 g betaglukan, som er nødvendig mengde for aktivt redusere kolesterolet. Studier viser en reduksjon av LDL-kolesterol og totalkolesterol med 10–15 % etter to til tre måneders bruk av Betavivo havrehjerter.

Frukt og grønnsaker

Spis minst 5 porsjoner frukt og grønnsaker per dag, i tråd med anbefalingene for befolkningen ellers. En porsjon er ca. 80 g. Skal du følge anbefalingene, er det lurt å starte allerede til frokost med frukt eller bær som tillegg til yoghurt naturell og havregryn.

Umettet fett

Det finnes to typer umettet fett, enumettet og flerumettet. Produkter med mye umettet fett (f.eks. fet fisk, avokado, oliven, olivenolje og nøtter) inneholder vanligvis begge varianter, men en av dem er i flertall. Omega-3-fettsyre er et eksempel på umettet fett som er bra for hjertet (finnes hovedsakelig i fet fisk som laks og makrell). Både enumettet og flerumettet fett har en god effekt på kolesterol og reduserer mengden av LDL-verdier i blodet. Uavhengig av om fettet er umettet eller mettet skal du ikke innta for mye av det (f.eks. olivenolje), for alt er 100 % fett og inneholder derfor mange kalorier.

Matvarer som bør unngås

Mettet fett

Kolesterol i matvarer, som i egg og lever, har svært liten effekt på kolesterolnivået i blodet. Forskning viser at det heller er mengden mettet fett som øker kolesterolet. Mettet fett finnes i smør, spekk, kjøtt og animalske produkter med høyt fettinnhold som pølse, fet ost, fløte, melk og yoghurt. Disse er fettstoffer vi må kutte ned på til fordel for vegetabilske oljer, nøtter, frø og fisk.

Transfett

Transfett er umettet fett som gjennom en herdingsprosess endres til mettet fett. Industrielt framstilt transfett legges til i andre produkter for å øke holdbarheten og gi produktet rett konsistens. Transfett finnes i kaker, kjeks, paier, pommes frites og godteri. Hvis det står «delvis herdet fett» i innholdet, betyr det at varen inneholder transfett. Dette er enda farligere enn mettet fett.

Alkohol

Regelmessig forbruk av store mengder alkohol kan øke kolesterol og triglyserider. Små mengder alkohol kan være «sunt», men det betyr ikke at det bidrar til å senke kolesterolet. Derfor er moderasjon alltid å foretrekke når det gjelder alkohol.

Statiner og naturlige alternativer

Legemidlene som foreskrives oftest er statiner. Det finnes også naturlige alternativ som har en dokumentert effekt på kolesterolinnholdet.

Statiner er en gruppe legemidler som senker det dårlige LDL-kolesterolet ved å redusere produksjonen av kolesterolet i leveren. Statiner inntas daglig og vanligvis resten av livet, fordi en pause i behandlingen på nytt fører til forhøyede kolesterolnivåer.

Bivirkninger av statiner

Noen opplever ingen eller svært få bivirkninger av statiner. Andre opplever noen plagsomme bivirkninger, som magebesvær, hodepine og kvalme. En annen bivirkning er muskel- eller leddsmerter. Fordelen med behandlingen er at man unngår hjerte- og karsykdommer med alvorlige komplikasjoner.

Senke kolesterolet på en naturlig måte

I henhold til direktivene fra EFSA (European Food Society Association) er det to ingredienser som ifølge forskning har vist seg å senke kolesterolet, det er betaglukan og plantesteroler. I Betavivo havrehjerter har vi betaglukan.

Betaglukan fra havre

Betaglukan fra havre senker kolesterol i blodet naturlig. Når du spiser havre dannes det en gele i kroppen, som binder gallesyren. Hvor mye gallesyre som bindes og blir tatt med ut av kroppen avhenger i stor grad av kvalitet og oppløselighet i betaglukan. Når mengden gallesyre reduseres i kroppen sendes signaler til leveren om å produsere mer, og for å utføre dette bruker leveren LDL-kolesterolet i blodet. Slik senkes LDL-kolesterolet og totalkolesterolet mens det gode HDL-kolesterolet forblir upåvirket. Nødvendig betaglukanmengde for å oppnå senkende effekt er en daglig dose på 3 g, som tilsvarer mengden du får i deg gjennom å spise en porsjon Betavivo havrehjerter. For å nå samme kolesterolsenkende effekt må du spise minst fire porsjoner havregrynsgrøt.

Familiær hyperkolesterolemi

Hos enkelte personer skyldes høyt kolesterol en arvelig genetisk endring, kalt familiær hyperkolesterolemi.

Hos enkelte personer skyldes høyt kolesterol en arvelig genetisk endring, kalt familiær hyperkolesterolemi (FH). Forhøyet kolesterolnivå i blodet er der fra fødselen av og kan føre til tidlig utvikling av åreforkalkning og koronar hjertesykdom. FH er den vanligste arvelige årsaken til hjerte- og karsykdom. Dersom en av foreldrene har FH, er det en 50 prosent risiko for at datteren eller sønnen har det samme.

Kosthold og familiær hyperkolesterolemi

Dette er anbefalinger om livsstil og kosthold for personer med FH:

Spis mindre fett, spesielt mettet fett som smør, fløte, ost og rødt kjøtt
Begrens kolesterolinntaket fra mat til 300 mg per dag (et mellomstort egg inneholder ca. 186 mg kolesterol)
Spis minst 5 porsjoner frukt og grønnsaker per dag, i tråd med anbefalingene for befolkningen ellers. En porsjon er ca. 80 g. Skal du følge anbefalingene, er det lurt å starte allerede til frokost med frukt eller bær som tillegg til yoghurt naturell og havregryn.
Spis minst 2 porsjoner fisk hver uke, hvorav en porsjon er fet fisk (en annen anbefaling gjelder hvis du er gravid)
Alle matvarer som inneholder kolesterolsenkende plantesteroler eller stanoler bør inntas regelmessig for å oppnå effekt. En dose Betavivo plantesteroler per dag inneholder mengden du trenger for å senke kolesterolet på en naturlig måte, les mer her
Spis havreprodukter med kolesterolsenkende betaglukan. Betaglukan er en oppløselig fiber som finnes i havrekli. Det er vitenskapelig dokumentert at et daglig inntak av 3 g betaglukan har en senkende effekt på LDL-kolesterol. Den mengden inntar du gjennom å spise en porsjon Betavivo havrehjerter hver dag.

Familiær hyperkolesterolemi er en livslang tilstand. Når barn har FH, bør kostholdet støttes ved at hele familien endrer kostholdsvanene sine. Det er viktig å etablere sunne matvaner tidlig som en del av en sunn livsstil og ikke se det som en begrensning. Mosjon og trening er også en viktig del av en sunn livsstil – 30 minutter om dagen, 5 dager i uken er en god målsetting.

Kolesterolnivåer

Lær mer om hvordan du måler kolesterolnivået i blodet og hvilke retningslinjer som finnes.

Ved måling av kolesterolnivåer ser man på summen av HDL- og LDL-kolesterol sammen med 20 % av triglyseridnivået. Målingen foregår gjennom en enkel blodprøve, og legen vil ta hensyn til de underliggende faktorer som nyresykdommer, diabetes, alkoholmisbruk og overvekt.

Generelle retningslinjer for totaltkolesterolnivå er ifølge Svenska Läkemedelsverket:

5 mmol / l eller lavere for friske voksne
4,5 mmol / l eller lavere hvis du er i risikosonen for hjerte- og karsykdommer

LDL-kolesterolnivån bör vara:

– 3 mmol / l eller lavere for friske voksne
– 2 mmol / l lavere for dem som er i risikosonen

Sunne kolesterolnivåer

Når det gjelder HDL-kolesterol er det bedre med høye verdier. Som retningslinje bør du ha et HDL-kolesterolnivå på 1 mmol/l eller høyere. Lavere nivåer kan være en risiko for hjerte- og karsykdommer.

Det er også viktig å se på forholdet mellom HDL-kolesterol og totalkolesterol. Helsepersonell regner ut forholdet ved å dele totalkolesterol på HDL-kolesterol og på den måten få fram en forholdsmessig del. En høy kvote/del er lavere enn 3,5 til 1. En høyere kvote/del betyr økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Kontrollere kolesterolnivået

Siden høyt kolesterol vanligvis ikke gir symptomer er det viktig å kontrollere nivåene for å se om man bør iverksette tiltak for å senke kolesterolet. Det anbefales at du kontrollerer kolesterolnivået ditt hvis du har:

hjerte- og karsykdom
diabetes
nyresykdom
slektninger som fikk hjerte- og karsykdommer i tidlig alder
andre risikofaktorer som høyt blodtrykk og overvekt

Kolesteroltesten utføres vanligvis på lege-/helsesenteret ved at du avgir blodprøve og måler kolesterolnivåer og triglyserider.

Du kan bli bedt om å ikke spise 10–12 timer før testen, over natten. Slik sikrer man at maten du har spist ikke påvirker resultatet.

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er et medisinsk begrep for kombinasjonen av diabetes, høyt blodtrykk og fedme.

Hvis du lider av to eller alle tre samtidig, skades blodårene mer og gjør det mer sannsynlig at du rammes av hjerte- og karsykdommer. Det er vanlig at man i forbindelse med metabolsk syndrom også har høye triglyseridnivåer og lave nivåer av det gode HDL-kolesterolet, som igjen øker risikoen for åreforkalkning (aterosklerose).

Alle med metabolsk syndrom anbefales å holde kolesterolet på et sunt nivå, da tilstanden bidrar til høy belastning på blodårene. For å unngå at tilstanden utvikler seg og blir mer alvorlig er det viktig være aktiv, spise sunt og gå ned i vekt.

Betaglukaner i havre senker kolesterolet naturlig og bidrar til jevnere blodsukkerkurve og at metthetsfølelsen varer lenger.